Jump to content
Main menu
Main menu
move to sidebar
hide
Navigation
Main page
Recent changes
Random page
freem
Search
Search
Appearance
Create account
Log in
Personal tools
Create account
Log in
Pages for logged out editors
learn more
Contributions
Talk
Editing
Openai/6971ddcd-8df0-800e-ab25-d7d1ce5bce06
(section)
Add languages
Page
Discussion
English
Read
Edit
Edit source
View history
Tools
Tools
move to sidebar
hide
Actions
Read
Edit
Edit source
View history
General
What links here
Related changes
Special pages
Page information
Appearance
move to sidebar
hide
Warning:
You are not logged in. Your IP address will be publicly visible if you make any edits. If you
log in
or
create an account
, your edits will be attributed to your username, along with other benefits.
Anti-spam check. Do
not
fill this in!
=== Assistant: 🛡 Disclaimer – viktig informasjon === 🛡 Disclaimer – viktig informasjon Dette svaret er ment som faglig og historisk informasjon og refleksjon. Det er ikke rådgivning innen psykologi, ledelse eller organisasjonsutvikling. Bruk innsikten kritisk og tilpasset kontekst. ==== Hawthorne-forsøkene var en serie studier gjennomført i perioden 1924–1932 ved Hawthorne Works, eid av Western Electric. De regnes som et vendepunkt i arbeidspsykologi, organisasjonsforskning og ledelsesteori. ==== ==== Utgangspunktet var tilsynelatende enkelt: ==== Hvordan påvirker fysiske arbeidsforhold produktiviteten? Forskerne testet blant annet: * Lysstyrke * Arbeidstid og pauser * Lønnssystemer * Arbeidsorganisering ==== Uansett hva som ble endret – mer lys, mindre lys, lengre pauser eller kortere – økte produktiviteten. ==== Dette førte til et gjennombrudd i forståelsen av arbeid: : Dette fenomenet fikk senere navnet Hawthorne-effekten. ==== En sentral skikkelse i tolkningen av funnene var Elton Mayo. Han pekte på at: ==== * Sosiale relasjoner betyr mer enn fysiske forhold * Oppmerksomhet, anerkjennelse og tilhørighet øker motivasjon * Uformelle grupper og normer påvirker atferd sterkt Dette utfordret den rådende Taylorismen, som så arbeidere primært som rasjonelle, mekaniske enheter. ==== ### ==== De la grunnlaget for Human Relations-bevegelsen: * Mennesker motiveres ikke bare av lønn * Psykologiske og sosiale behov er avgjørende ===== De viste at: ===== * Observasjon i seg selv kan påvirke resultatene * Forskere aldri er helt “nøytrale” observatører ===== I dag ser vi paralleller i: ===== * Medarbeiderundersøkelser * Agile team * Tillitsbasert ledelse * Fokus på mening, autonomi og psykologisk trygghet ==== Senere forskning har pekt på at: ==== * Effekten kan ha vært overdrevet * Metodene var ikke alltid strengt vitenskapelige * Flere faktorer (læring, incentiver, gruppepress) spilte inn Likevel står hovedinnsikten støtt: 👉 Mennesker presterer bedre når de opplever mening, relasjon og anerkjennelse. ==== Sett gjennom et regenerativt perspektiv minner Hawthorne-forsøkene oss om at: ==== * Systemer blomstrer når relasjoner næres * Oppmerksomhet er en form for energi * Produktivitet er et biprodukt av vitalitet – ikke omvendt Ønsker du: * en kobling til moderne HR og ledelse? * en kritisk gjennomgang av Hawthorne-effekten? * eller en parallell til skole, helsevesen eller AI-systemer? Jeg tilpasser gjerne videre 🌿
Summary:
Please note that all contributions to freem are considered to be released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 (see
Freem:Copyrights
for details). If you do not want your writing to be edited mercilessly and redistributed at will, then do not submit it here.
You are also promising us that you wrote this yourself, or copied it from a public domain or similar free resource.
Do not submit copyrighted work without permission!
Cancel
Editing help
(opens in new window)